Operasjon Gunnerside – Vemork

Operasjon Gunnerside var det norske sabotasjeangrepet på tungtvannsanlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. Ni sabotører fra Kompani Linge, ledet av Joachim Rønneberg, tok seg inn i anlegget og sprengte høykonsentrasjonscellene uten et eneste skudd – rundt 500 kilo tungtvann gikk tapt.

Rekonstruksjonen viser begge rutene: angrepsveien fra Fjøsbudalen i vest, ned i Månajuvet, over elva og opp til jernbanesporet på sørsiden – og retretten østover gjennom Vestfjorddalen, opp Ryes vei ved Krossobanen til Gvepseborg, og videre nordvestover ut på Hardangervidda.

Ruten er lagt som en rekke navngitte steder. Hvert sted er koordinatfestet i Kartverkets sentrale stedsnavnregister (SSR), og linjene mellom dem er kontrollert mot Kartverkets terrengmodell (DTM1), slik at de følger juvet, elveleiet og fjellsiden der de faktisk går. Selve stedsrekkefølgen er hentet fra Jens Anton Poulsson og Knut Werner Hagens gjengivelse av operasjonen, lest av tavla ved Vemork. Rutene er tegnet på nytt fra koordinatene – ikke kalkert.

Kilder

  • Jens Anton Poulsson / Knut Werner Hagen – rutegjengivelse for «Gunnerside 1943» — Stedsrekkefølgen for angreps- og fluktruten. Lest av museumstavla «GUNNERSIDE 1943» ved Vemork (tavlas opphavsmann: Svein Vetle Træ; kartgrunnlag Fossøy). Tavla er ikke gjengitt her – bare de historiske stedsnavnene, som er koordinatfestet på nytt mot SSR.
  • Industriarven – «Etter sabotasjen på Vemork: Retrett, ikke flukt» — Retretten trinn for trinn: ned i juvet, over elveisen, opp til hovedveien nedenfor Våer, østover forbi Veset til Krosso, og opp Ryes vei til Gvepseborg omkring kl. 05.
  • Norsk Industriarbeidermuseum – The operations
  • Krossobanen – Ryes vei — Sikksakkstien ved taubanen, anlagt som anleggsvei på 1920-tallet. Krossobanen åpnet i 1928. Siden oppgir 19 svinger og rundt 450 høydemeter. Navnet: Industriarven skriver at veien har navn etter Olaf Rye, «en sentral person i hele taubaneprosjektet» – ikke generalen fra 1849, som kallenavnet «Retretten» ellers kan lede tanken til. Kildene er ikke entydige på dette punktet.
  • Norwegian heavy water sabotage – Wikipedia
  • Kartverket – Sentralt stedsnavnregister (SSR) — Koordinater og stedsnummer for hvert navngitte punkt på rutene. Se docs/vemork-routes.md.
  • Kartverket – Høydedata (DTM1) — Terrengkontroll av hvert rutepunkt: elveleiet i Månajuvet ligger på 403–438 moh., Vemork på 558 moh., Gvepseborg på 884 moh.
  • Store norske leksikon – «tungtvannsaksjonene» — «15 tyskarar var vakt ved anlegget, og dei heldt til i ei vaktbu»; ladningene på 4,5 kilo; luntene kuttet fra to minutter til tretti sekunder; grensepasseringen 18. mars kl. 20.15; Helbergs rekognosering av juvet; og «Kampen om tungtvatnet kosta totalt 91 menneskeliv».
  • lokalhistoriewiki.no – «Tungtvassaksjonen» — «Inkludert produksjonstapet vart 900 kg tungtvatn øydeført» – det høyeste av tallene for ødelagt tungtvann. Også D/F «Hydro» på 440 meters dyp.
  • Telemark fylkeskommune – «Vannstoffen – Hydrogenfabrikken på Vemork» — Bygningen: 99 meter lang, 40 meter høy, åtte etasjer, reist 1928–29, verdens største anlegg for vannelektrolyse. Tungtvann fra 1934 som biprodukt, og plutoniumfunnet våren 1942 som gjorde anlegget til et alliert mål.
  • Norsk Industriarbeidermuseum – «Fire risikable aksjoner» — Navn, grad og alder på alle ti; Freshman-tapene («Tragedien får totalt 41 ofre»); «Like over midnatt sprenger de tungtvannsanlegget»; 500 kilo tungtvann; og D/F «Hydro» 20. februar 1944 med 14 sivile nordmenn og 4 tyske soldater.
  • Norsk Industriarbeidermuseum – «Heltene fra Telemark» — Biografiene som viser hvem av de ni som gikk til Sverige og hvem som ble igjen i Norge.
  • Sabotørhytta – «Historien» — «forlot hytta her i Fjøsbudalen kl. 20.00» 27. februar; ankomst til hytta ettermiddagen 26. februar, etter overnatting ved Langesjå. Hytta i dag er en rekonstruksjon fra 2018 på murene etter den opprinnelige.
  • Industriarven – «Fra luftig idé til svevende bane» — «Veien har navn etter Olaf Rye, en sentral person i hele taubaneprosjektet» – altså ikke generalen fra 1849. Også «Med 22 svinger snor den seg fra Krosso til Gvepseborg, en høydeforskjell på nokså nær 500 meter» og kallenavnene «Retretten» og «Norges lengste akebakke».
  • Industriarven – «77 år siden Operasjon Gunnerside» — «Sprengningspartiet gikk fullt bevæpnet og i full uniform på ski»; «Snøen lå dyp, og mørket senket seg»; og fluktruten over Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen.
  • Krossobanen – «Historien» — Åpningen 21. januar 1928; leveranse fra Bleichert & Co i Leipzig; 814 meter horisontalt og 498 høydemeter på fem minutter; kabinene «Blåbæret» og «Tyttebæret»; og begrunnelsen – sola er borte fra Rjukan fra september til mars.
  • UT.no – «Ryesvei» — 21 svinger og 488 høydemeter – ett av de tre spikende tallene for stigningen opp til Gvepseborg.
  • NOVA / PBS – «Hitler's Sunken Secret» (transkripsjon) — «They doubled the production apparatus, expanding the high concentration cells from the initial nine to 18» – grunnlaget for at det sto atten celler i kjelleren.
  • Jim Baggott – «Operation Gunnerside: The Real Heroes of Telemark» — Den klareste oppdelingen av de ni i dekningsgruppe (Haukelid, Poulsson, Helberg, Kjelstrup, Storhaug) og sprengningsgruppe (Rønneberg, Kayser, Idland, Strømsheim), og inngangen gjennom kabelkulverten. Baggott er vitenskapshistoriker; framstillingen er sekundær og er attribuert i teksten.
  • Operation Freshman – Wikipedia — Henrettelsene av de overlevende og henvisningen til kommandoordren fra oktober 1942. Brukt sammen med NIA og Store norske leksikon, aldri alene.